Eldrehefte

14 / 24

14 SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET – EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE
HELSE OG OMSORGSTILBUD VED OMFATTENDE
HELSESVIKT
Flere sykdommer samtidig med aldersforandringer gjør at
sykdommer hos eldre blir vanskeligere både å diagnostise-
re, behandle og lindre. Sykdomsforløpene blir tilsvarende
komplekse og krever betydelig mer planlegging og innsats.
Et sammensatt sykdomsbilde øker også risikoen for at mindre
åpenbare lidelser ikke blir diagnostisert.
En av de viktigste oppgavene knyttet til å følge opp utsatte
eldre, er å kunne kjenne igjen sykdom og truende eller akutt
funksjonssvikt, og iverksette tiltak. For sykepleiere er det
avgjørende å kunne observere og avdekke sykdom og funk-
sjonssvikt så raskt som mulig for å kunne sette inn sykepleie-
tiltak før svikten blir verre.
Sykepleie til eldre med sammensatte behov og flere sykdom-
mer samtidig, krever god kompetanse både til kartlegging,
vurdering av risiko, igangsetting av forebyggende tiltak, gjen-
nomføring av behandling og vurdering av bivirkninger, samt
kompetanse til å gi god omsorg og pleie og styrke trivselen.
Demens er en lidelse som gir ekstra komplekse forløp. Mange
sykepleiere jobber daglig med pasienter med demens. Svært
mange av disse har videreutdanninger innenfor feltet eldre,
psykisk helse, demens og geriatri. Det er likevel behov for
langt flere med videreutdanninger/mastergrader i klinisk
sykepleie i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
De ulike demenssykdommene utvikler seg gradvis, men i ulikt
tempo og omfang fra person til person. Det er viktig at per-
soner med demens får god oppfølging i et tilpasset forløp fra
diagnosen blir stilt og pasienten bor hjemme, til de eventuelt
får behov for skjermet enhet på sykehjem eller bokollektiv for
personer med demens.
Det er få tiltak som kan forebygge demens. Forskning har vist
at aktivitet, spesielt fysisk aktivitet, kan virke positivt ved at
sykdomsforløpet utsettes eller forsinkes. Det kan være svært
krevende å leve sammen med et familiemedlem som har fått
demens. Pårørende trenger både opplæring, avlastning og
veiledning og mulighet til å delta i pårørendegrupper.
Smerter har stor betydning for opplevd livskvalitet. Eldre
mennesker som er rammet av sykdom og eller funksjons-
svikt, har ofte langvarig smerte. Erfaringen er at mange eldre
underrapporterer smerte, fordi de tror at smerte er en del av
aldringsprosessen. Smertevurdering er en viktig sykepleie-
oppgave og bør inngå som en kvalitetsindikator i kommune-
helsetjenesten.
Sykehjemmene tilbyr heldøgns tjenester, og sykehjemsplas-
ser er behovsprøvd. Om lag 80 % av alle sykehjemsbeboere
har kognitiv svikt i ulik grad. Tilbudet er forbeholdt de aller
sykeste, med mange diagnoser og kort levetid. Dette krever
sykepleiekompetanse. I dag er det ansatt for mange ufaglærte
og bemanningen er for lav.
Flere har foreslått å lovfeste retten til sykehjemsplass. Lov-
verket gir allerede i dag rett til forsvarlig og omsorgsfull
helsehjelp etter individuell behovsvurdering. Det forekommer
likevel at syke og sårbare mennesker likevel ikke får oppfylt
sine omsorgsbehov. For få tilgjengelige sykehjemsplasser,
feilaktig søknadsbehandling og/eller feilaktige prioriteringer i
kommunene er vanlige årsaker til dette. Det er derfor viktig å
styrke kontrollen med at kommunene oppfyller sine lovkrav.
Institusjonsplasser er kostbare. Økt investeringstilskudd fra
staten kan stimulere byggetakten noe, men det må henge
sammen med midler til drift.
En ensidig statlig finansieringsordning for drift av sykehjem-
splasser kan også føre til at kommunene velger å bygge ned
andre tiltak lenger ned i omsorgstrappen. Dette kan gi et
mindre differensiert tilbud til de eldre i kommunene.
NSF MENER:
• Sykepleiere må gis mulighet til å bruke gode verktøy for
å kartlegge og dokumentere risiko for funksjonssvikt,
smerte og andre risikofaktorer hos eldre
• Sykepleiere må gis mulighet til å følge opp pårørende
og sørge for at deres behov for informasjon og avlast-
ning er ivaretatt
Skottland har innført en femdelt modell for oppfølging
etter demensdiagnose. Modellen skal sikre at alle som
får en demensdiagnose får tilstrekkelig informasjon om
sykdommen og forventet sykdomsutvikling, hvor man
kan finne hjelp og støtte i nærmiljøet både for den som
er rammet og for de pårørende, hvordan man best kan
planlegge og organisere fremtidens behov for helse-
hjelp og støtte i forhold til økonomiske beslutninger.
Oslo kommune har i sin seniormelding foreslått et
liknende behandlingsforløp for alle som får en de-
mensdiagnose. NSF mener at slike forløp må innføres
nasjonalt.
Demenslinjen:
Demens/Demenslinjen/