Eldrehefte

SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET

– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE

Eldre med omfattende og sammensatte behov har behov

for bistand til koordinering av helsehjelpen de mottar. Det

må derfor finnes koordinatorer, som har reell myndighet til

å sørge for at alle involverte aktører i et komplekst forløp

jobber sammen til pasientens beste. Koordinatorene må også

ha kompetanse til å se sammenhenger mellom somatisk

sykdom, psykiske helsebelastinger og uheldig bruk av rus- og

legemidler.

Sykepleieres kontinuerlige ansvar for observasjon, behandling

og omsorg for pasientene gir sykepleiere både den posisjon

og kompetansen som kreves for å fylle rollen som koordina-

tor og sikre at pasienter med sammensatte lidelser får den

behandlingen de skal ha.

Standard dokumentasjon av sykepleiepraksis (ICNP) og

beslutningsstøtte, for eksempel PPS (praktisk prosedyrestøtte)

må innføres i sykepleietjenesten på alle forvaltningsnivå. En

standardisert veiledende plan kan bygges opp i EPJ (elek-

tronisk pasientjournal)-systemet slik at den fungerer som

beslutnings- og prosesstøtte.

For pasientene kan standardiserte, veiledende sykepleiepla-

ner bidra til styrket pasientsikkerhet, bedret medvirkning og

mer koordinert helsehjelp. For helsepersonell vil planene

kunne bidra til økt faglighet i utøvelsen av helsehjelp, mer

kunnskapsbasert praksis, økt kvalitet på dokumentasjon og

informasjonsutveksling og gjøre det enklere å registrere

helseinformasjon.

Lokalt i den enkelte virksomhet vil bruk av standardiserte

veiledende planer gjøre det lettere å overvåke og følge opp

kvalitet på helsehjelpen. For ledelse og myndigheter vil bruk

av standardiserte veiledende planer gi mulighet til auto-

matisert innhenting av pålitelig helseinformasjon knyttet til

nasjonale kvalitetsindikatorer og for styring av helsetjenesten.

Standardiserte planer vil også gi muligheter for mer forskning

og kunnskapsutvikling i helsetjenesten.

NSF MENER AT:

• Det må sikres helhetlige og koordinerte pasientforløp

for eldre både innad i sykehus og kommuner og på

tvers av nivåene

• Alle eldre med omfattende og sammensatte behov må

få en koordinator som har reell myndighet til å sørge

for at alle involverte parter i et pasientforløp jobber

sammen

• Samhandlingsplikten mellom spesialisthelsetjenesten

og kommunene må styrkes og tydeliggjøres

• Det må etableres gode tverrfaglige team både i

sykehusene, i kommunene og på tvers av nivåene.

Disse teamene må samhandle uten å møte strukturelle

hindringer. Kompetansen må samles rundt de eldre

pasientene

• Det må etableres finansieringsordninger som muliggjør

ambulante fagteam fra sykehusene og ut i kommunene

• Tilbud i sykehus, som somatikk/rus/psykiatri må sam-

lokaliseres slik at de er lett tilgjengelige for de eldre

pasientene. Kommunene må av samme årsak samle

tilbud som lokal- og distriktsmedisinske sentre og ulike

hjemmetjenester

• Kommunene må sørge for at personalet som møter

de eldre i hjemmesykepleien har tid, myndighet og

kompetanse til å gjøre kontinuerlige vurderinger og

iverksette nødvendig helsehjelp etter behov, uavhengig

av hvilke forvaltningsvedtak som foreligger

• Standard dokumentasjon av sykepleiepraksis (ICNP)

må innføres i sykepleietjenesten på nasjonalt nivå som

standardisert språk for sykepleie

• Arbeid med utvikling av standardiserte veiledende

planer med integrering av ICNP må ivaretas på nasjonalt

nivå og implementeres i alle EPJ (elektronisk pasient-

journal)-systemer

KOMPETENT PERSONELL

Riktig kompetanse tilpasset ulike pasient- og brukergrupper

er grunnleggende for å kunne gi god helsehjelp på riktig nivå.

Utviklingen mot en enda mer spisset spesialisthelsetjeneste og

mer avansert helsehjelp ute i kommunene, øker behovet for

større og mer robuste fagmiljøer i kommunene.

Det blir et stort behov for sykepleiere med grunnleggende

kompetanse på bachelornivå. Bachelorutdanningen i syke-

pleie gir studentene stabile og grunnleggende kunnskaper

som vil fungere fleksibelt inn i de mangfoldige og komplekse

situasjoner.

I tillegg trengs det et betydelig antall sykepleiere med relevante

spesialutdanninger/mastergradsutdanninger i for eksempel

avansert geriatrisk sykepleie, demens, kreftsykepleie, palliasjon,

intensivsykepleie og innen psykisk helse og rus.

Manglende satsing på spesialsykepleiere vil true både kapasi-

tet, kvalitet og pasientsikkerhet. Det er behov for å videreutvikle

dagens utdanninger og etablere nye studier i tråd med utviklin-

gen i helsetjenesten og endringer i pasientbehov. Nye studier

vil kunne utvikle nye roller og funksjoner som kommunene vil

ha behov for.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har i dag en alt

for høy andel ansatte uten relevant, formell utdanning. Dette

er en trussel mot både kvalitet og kontinuitet. NSF er bekymret

over at lav rekruttering og gjennomføringsfrekvens i helsefagar-

beiderutdanningen gir et stort gap mellom forventet behov for

helsefagarbeidere og det antallet som uteksamineres.