Previous Page  12 / 24 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 12 / 24 Next Page
Page Background

12

SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET

– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE

DIMENSJONERING OG KVALITET I HELSE-

OG OMSORGSTILBUD TIL ELDRE

FAGLIG FORSVARLIGHET OG LEDELSE

Det er et lederansvar å gi gode helsetjenester. Kommunene

har ansvar for at innbyggerne får forsvarlige og omsorgsfulle

tjenester når behovet oppstår.

De fleste lederne på det pasientnære nivået i helsetjenestene

har sykepleie som fagbakgrunn. De har både fag-, personell-

og økonomiansvar og må derfor sikres kompetanse, nettverk,

støttepersonell og systemer for å kunne ivareta dette ansvaret.

Sykepleieledere har ansvaret for at tjenestene til enhver tid er

faglig forsvarlige. En studie blant 1600 sykepleieledere våren

2014 viste at sykepleieledere i kommunene har vanskelige

vilkår for reelt å kunne utøve ledelse. 40 % svarte at de har

opplevd store dilemma i skvisen mellom tid til pasientene,

kontinuitet og rett kompetanse for å gi faglig forsvarlig syke-

pleie og omsorg på den ene siden, og budsjett og regnskaps-

oppfølging på den andre siden

3

.

Sykepleieledere i kommunesektoren må få bedre vilkår for

reelt å kunne utøve ledelse. De fleste ledere har ansvaret for

alt for mange ansatte i avdelinger med døgnkontinuerlig drift.

Riktig bemanning og kompetansesammensetning er helt

nødvendig for å kunne gi kvalitativt gode tjenester og kunne

utvikle tjenestene videre. En mer helhetlig tenkning for syke-

pleietjenesten finnes er for eksempel Magnet/Pathway i USA.

Denne modellen inneholder rammeverk og akkrediterings-

systemer med kvalitetstandarder for ledelse, organisering,

sykepleiepraksis, fagutvikling/forskning og bruk av kvalitetsin-

dikatorer. Tilsvarende modeller og kvalitetsindikatorer vil være

viktig for utviklingen av gode helse- og omsorgstjenester i

Norge

4

.

Det er en økende tendens til at prioriteringen av ressurser

og tildeling av kommunale tjenester overlates til et bestiller-

kontor som er adskilt fra enhetene som utfører tjenestene.

Når tjenestene skal tildeles og prioriteres av andre enn dem

som møter brukerne til daglig, kan det oppstå usikkerhet om

hvem som har ansvar for å sørge for et forsvarlig helsetilbud

og hvordan ressursene skal prioriteres. Det profesjonelle

skjønnet får mindre plass.

Bestiller-/utførerorganisering legger ikke godt nok til rette for

at de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan reagere

raskt nok på akutte behov, fordi vurderinger og tjenesteut-

måling gjøres av andre enn dem som gir daglig helsehjelp til

pasientene. En slik ordning passer spesielt dårlig til eldre med

omfattende funksjonssvikt.

NSF MENER:

• Sykepleieledere må ha rammebetingelser som gjør det

mulig å utøve fag og ledelse i tråd med helsepolitiske

mål, lover og forskrifter og profesjonsetiske retningslinjer

• Kommuner og sykehus må organisere virksomheten

med tilstrekkelig antall ledere slik at personalansvaret

kan ivaretas

• Der den kommunale forvaltningen er delt i en bestiller/

utførermodell, må det være tid og rom for at utøvende

sykepleiere alltid kan gjøre vurderinger og utføre tiltak

etter pasientenes behov, uavhengig av forvaltnings-

vedtak

• Det må utvikles en opptrappingsplan for tjenestene

basert på økning av eldrebefolkningen og behov

FOREBYGGENDE, HELSEFREMMENDE OG

REHABILITERENDE TJENESTER

I møte med eldre er det viktig å tenke helsefremming. Ressur-

sene og mestringsevnen hos den enkelte må underbygges

og fremmes. For eldre med kroniske tilstander vil målet være

å finne den beste strategien for å leve med sykdommen og

styrke livskvaliteten.

Behovet for lavterskeltilbud i psykisk helse og rus vil øke med

antall eldre. Den økte innsatsen skal gjøres der folk bor, nem-

lig ute i kommunene. Det er derfor viktig at man har en plan

for videre utbygging og opptrapping av disse tjenestene.

Fysisk aktivitet har positiv forebyggende effekt mot mange

lidelser, og det er derfor viktig at sykepleiere legger til rette for

slik aktivitet. Hverdagsrehabilitering har fått stort gjennom-

«Lyst på livet» er et konsept hvor pensjonister møtes

jevnlig på såkalte «Livskafèer» for å fremme egen helse

og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre

i hverdagen. Ved hjelp av en enkel metode tilpasset

norske forhold av Nasjonalt Kunnskapssenter for

Helsetjenesten prøver man ut forandringer i eget liv og

vurderer resultatene av disse. Konseptet er spredd til en

rekke kommuner som et samarbeid mellom fagmiljøer

og Pensjonistforbundet.

http://www.kunnskapssenteret.no/mer-om-oss/

lyst-p%C3%A5-livet;jsessionid=7F69051484CB9FA7B-

C7A4D3B9849637E

3. Therese Andrews og Hege Gjertsen: Sykepleieledere og ledelse, NF-rapport nr. 4, 2014.

4.

http://www.nursecredentialing.org/pathway http://www.nursecredentialing.org/

magnet.aspx