Eldrehefte

SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET

– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE

UTFORDRINGER FOR FREMTIDENS HELSE-

OG OMSORGSTJENESTER TIL ELDRE

Den største trusselen mot fremtidens helse- og omsorgstje-

nester for eldre, er at vi starter forberedelsene med å dimen-

sjonere opp tjenestene for sent.

Erna Solberg sa på UNIO-konferansen i desember 2014 at

mange er redde for å bli gamle i Norge. Vi hører stadig om

eldre som ikke får det de trenger i helse og omsorgstjenesten,

brudd på menneskerettigheter og unødvendig bruk av tvang.

Det er avdekket avvik i to av tre tilsyn som er foretatt av helse-

og omsorgstjenester for eldre. Avvikene omfatter blant annet

mangelfulle rutiner ved medikamenthåndtering, for lang natt-

faste, manglende journalførsel, bruk av tvang uten hjemmel

og manglende kommunikasjon mellom ulike instanser.

Samtidig er det viktig å fremheve at det hver eneste dag gis

svært mye gode helse- og omsorgstjenester!

Å kunne tilby eldre helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet

handler ikke bare om ressurser. Det handler i høy grad om

hvordan vi organiserer tjenestene og bruker den kompetan-

sen vi har på riktig måte på rett sted – ute i kommunene. Vi

må hjelpe eldre til å utsette den hjelpeløsheten de er redde

for. Når den inntreffer, må vi være der og bistå på en god og

verdig måte.

Begrepet eldreomsorg

brukes mye både av politikere, i

mediene og av oss som jobber med dette til daglig. Det er

imidlertid ingen tjenester som er spesielt forbeholdt eldre i

Norge i dag.

Hjemmesykepleie og andre helse- og omsorgstjenester i

hjemmet er behovsprøvde og universelle tjenester som tilbys

til brukere i alle aldre. Stadig flere yngre benytter tjenester

som før stort sett bare ble tildelt eldre. De senere årene har

det derfor blitt vanskeligere for eldre å få tjenester enn det var

for bare noen år tilbake. For eksempel utgjør eldre over 80 år

nå langt under halvparten av tjenestemottakerne i hjemme-

sykepleien.

Eldreomsorg er altså ikke en egen gruppe tjenester som

kan skilles ut fra andre tjenester, hverken i de kommunale

helsetjenestene eller i spesialisthelsetjenesten. Det er bedre å

snakke om helse- og omsorgstjenester til eldre.

I spesialisthelsetjenesten

er det eldre pasienter i de

fleste avdelinger og enheter. Noen sykehus har geriatriske

avdelinger, men mange har det ikke. Eldre som er innlagt i

sykehus har i gjennomsnitt flere døgnopphold og flere ligge-

dager enn yngre.

Den generelle utviklingen i spesialisthelsetjenesten med økt

aktivitet, kortere liggetid og en dreining i retning av dag- og

poliklinisk behandling, er betydelig forsterket av Samhand-

lingsreformen. Dette er en særskilt utfordring for eldre, hvor

hyppige bytter av behandlingssted i seg selv er krevende.

Målsettingene for Samhandlingsreformen var mer helhetlige

og koordinerte pasientforløp. Mange eldre med sammen-

satte lidelser opplever helsetjenestene som fragmenterte og

lite samhandlende. Oppstykkete forløp er ikke bra for eldre

pasienter.

Øyeblikkelig-hjelp-innleggelser sto for 81 % av alle innleggel-

ser i sykehus for dem over 80 år i 2013. Eldre som legges inn

akutt, har ofte mange sykdommer samtidig (multisykdom), og

bruker mange ulike medikamenter.

Kommunehelsetjenesten

får et økt pasienttrykk. Utviklingen

gjør også at sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgs-

tjenestene utfører stadig mer kompleks medisinsk behandling

og oppfølging av eldre. Det har vært en særlig sterk vekst i

antall tidsbegrensede opphold i sykehjem og liknende kom-

munale institusjoner for utredning og behandling.

Alle norske kommuner skal innen 2016 ha opprettet egne

døgnenheter for mottak av pasienter som opplever forverring

av allerede diagnostiserte og avklarte tilstander. Det er posi-

tivt. Det er samtidig viktig at disse plassene ikke skal brukes til

Mange er redde for å bli gamle i Norge. De er redde for å bli hjelpeløse

og helt avhengige av andre mennesker.

Statsminister Erna Solberg, Unio-konferansen, 9. desember 2014