8 / 24
8
SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET
– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE
ELDRE MED HELSESVIKT
Alvorlige helseplager og funksjonstap kommer særlig etter
80-85 år og da forekommer ofte flere sykdommer og helse-
plager samtidig. Aldersforandringer alene gir sjelden funk-
sjonssvikt før 85-90 års alder. Ved økende alder øker likevel ri-
sikoen for å bli rammet av sykdom og svekket funksjonsevne.
Aldersforandringer gjør altså at eldre er mer utsatt for
sykdom, og at sykdom eller skade kan gi mer alvorlige og
langvarige konsekvenser. Eldre er mer utsatt for ulike syk-
dommer som hjertesvikt, slag, kreft og kognitiv svikt/ulike
demenssykdommer. De eldste og sykeste kjennetegnes av å
ha reduserte ressurser og en økt fysisk og psykisk sårbarhet
som kompliserer rehabilitering etter sykdom.
Det er de ikke-smittsomme sykdommene som i størst grad
forårsaker tapt funksjon, dårlig helse og tapte leveår hos nord-
menn. Hjerte-karsykdommer, kreft, diabetes og KOLS gir store
utslag. Disse sykdommene og tilstandene øker i takt med at
flere blir eldre.
Eldre med funksjonssvikt er svært utsatt for skader og syk-
dom, slik som fallskader og infeksjoner. I tillegg kan til dels
enkle og «uskyldige» hendelser få alvorligere konsekvenser
hos eldre enn hos yngre.
Sykdom hos eldre innebærer derfor økt risiko for at evnen til å
klare seg selv blir redusert.
Med flere eldre øker forekomsten av aldersrelaterte psykiske
lidelser. Depresjon hos eldre utgjør et betydelig helseproblem
og er knyttet til svekket fysisk helse, redusert kognitiv funk-
sjon og sosial isolasjon. Mange bærer også med seg psykiske
helseproblemer som har oppstått tidligere i livet.
Eldre drikker mer alkohol enn tidligere. Det settes ofte
likhetstegn mellom tilgang på alkohol og livskvalitet for
eldre. Bildet er imidlertid mer sammensatt. Eldre tåler alko-
hol dårligere enn yngre og alkoholforbruk gir til dels store
helseproblemer som alvorlig sykdom og skade, for eksempel
fall. I tillegg begynner første generasjon av rusavhengige av
illegale rusmidler å bli gamle.
Mange eldre har stort potensiale til å komme seg også etter
alvorlig sykdom. Eksempelvis gir rehabilitering etter hjerne-
slag hos eldre gode resultater. Enkle tiltak som opprettholder
muskelmasse gir økt funksjon og reduserer faren for fall.
Til tross for rehabilitering får noen eldre etter hvert store funk-
sjonstap. Dette er en stor overgang og det mange eldre gruer
seg aller mest til.
De aller fleste eldre ønsker å klare seg selv og bo i eget hjem.
Når man opplever alvorlig helse- og funksjonssvikt med store
hjelpebehov, kan det være riktig å flytte til en institusjon med
heldøgns pleie og omsorg.
Berit, 94:
«Da jeg skjønte at de ville satse på meg,
tenkte jeg at da skulle jeg jammen bidra med mitt for
at det skulle bli vellykket!»
Berit var enke og bodde for seg selv og var frisk og sprek
helt til hun ble rammet av slag som 92-åring. Hun fikk
akuttbehandling i sykehus og ble deretter sendt til en
spesialisert sykehjemsavdeling hvor hun gjennomgikk
et individuelt tilpasset, spesialisert rehabiliteringsopp-
legg og opplevde stor fremgang. Ved hjelp av et dedi-
kert tverrfaglig rehabiliteringsteam kunne hun flytte
tilbake til hjemmet bare to måneder etter at hun hadde
hatt slag. Hun bor fortsatt i hjemmet hun har bodd i
siden 1970-tallet. Hun trener målrettet og regelmessig
for å kunne gå, og klarer seg fint med hjemmehjelp en
gang i uken.
Else, 94
er enke og bor på sykehjem. Hun fikk et
stort hjerneslag for ni år siden, og har etter det vært
avhengig av hjelp til det aller meste. Hun sier: Nå må
jeg ha hjelp til absolutt alt. Jeg må løftes ut av sengen,
vaskes og mates. Jeg har måttet venne meg til det,
men jeg klager ikke. Her er det mange flinke damer og
noen få karer som jobber. De er så snille, de som hjelper
meg – og de spør meg alltid hvordan jeg vil ha det når
de steller meg og hva jeg vil ha å spise.
Else forteller at dagene blir lange noen ganger, og at det
ikke er mange hun kan snakke med på sykehjemmet der
hun bor. Hun liker å sitte i stolen sin og se utover jordene
ved sykehjemmet mens hun tenker mye på alt det mor-
somme og spennende hun opplevde da hun vokste opp
på landet medmor og far ogmange søsken.
Om livet sitt sier hun: Når livet nå har blitt slik det har
blitt, kunne jeg ikke hatt det bedre. Livet blir litt som
man tenker om det sjøl, uansett.