Eldrehefte

SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET

– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE

eldre med udiagnostiserte lidelser, men at disse pasientene

kommer raskt til sykehus.

Hjemmesykepleien har også hatt en betydelig vekst i antall

mottakere – som krever mer avansert behandling. Eksempler

på slik behandling er respiratorbehandling, hjemmedialyse,

blodprøvetaking, intravenøs antibiotikabehandling og oppføl-

ging av kreftpasienter som ønsker å dø hjemme.

I tillegg er det generell mangel på sykepleiere og helsefagar-

beidere de kommunale helse- og omsorgstjenestene, hvor

ca. 25 % av de ansatte mangler formell helsefaglig utdanning.

Nyutdannede sykepleiere søker seg i for liten grad til de kom-

munale helse- og omsorgstjenestene. De oppgir mangel på

faglig miljø som viktigste årsak.

Det tverrfaglige samarbeidet i de kommunale helse- og om-

sorgstjenestene er svakt, både på grunn av organisering og

fordi deler av tjenesten er statlig finansiert.

Tilstrekkelig og riktig bemanning.

I Stortingsmeldingen

«Morgendagens omsorg» sies det at pårørende og frivillige i

fremtiden må gjøre mer av arbeidet som vil kreves når eldre-

befolkningen øker. Pårørende utfører i dag ca. 100.000 årsverk

i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, de ansatte

utfører 120.000 årsverk.

Mye av pårørendearbeidet utføres av kvinner. Økt innsats fra

pårørende må derfor vurderes i et likestillingsperspektiv og

hva det vil si for kvinners deltakelse i arbeidslivet. Vi har høy

sysselsettingsgrad i Norge og pårørende har derfor mindre tid

til sine eldre, selv om mange gjør en stor innsats.

Flere studier har vist at det allerede i dag er marginal beman-

ning og kompetanse i mange kommuner. Dette er bekym-

ringsfullt. Hvis vi skal klare å løse fremtidens utfordringer og

skaffe tilstrekkelig mange med nok kompetanse til kommune-

ne, må vi starte nå. Det finnes mye kunnskap om hvordan vi

kan løse disse utfordringene. Medisinsk behandling gir langt

flere mulighet til å opprettholde funksjon til tross for sykdom.

Tekniske fremskritt har gjort det mulig å motta avansert be-

handling hjemme, eller i omsorgsboliger. Sykepleiekunnskap

om hvordan man gjør riktig og god vurdering av de eldres

helse- og omsorgsbehov utvikles kontinuerlig. Sykepleiere har

også utviklet kunnskap om tiltak som kan forebygge hel-

seutfordringer eldre er spesielt utsatt for som fall, trykksår, feil

medikamentbruk, underernæring, depresjoner/angst, lindring

av ubehag og smerter ved kroniske lidelser og ved livets slutt.

Vi må være oppmerksom på risikoen for

økt sosial ulikhet

i helse.

Forskjeller i utdanningsnivå, økonomi, etnisitet og

kjønn gjør store utslag i helse og levealder. Eldre har derfor

svært ulike ressurser å møte alderdommen med.

En studie utført av NOVA

har vist at både den hjelpetren-

gendes- og den/de pårørendes kjønn har betydning for hvor

mye hjelp man blir vurdert å ha behov for. Eldre pasienter

som hadde døtre fikk tildelt mindre hjelp enn de som hadde

sønner til å hjelpe seg.

Utviklingen innen

migrasjons- og minoritetshelse

vil påvir-

ke behovet for og utformingen av helse- og omsorgstjenester

til eldre. Innvandrere har generelt dårligere selvrapportert

helse enn den øvrige befolkningen. I en levekårsundersøkelse

blant innvandrere gjennomført av SSB i 2005-2006 karakteri-

serer 67 prosent egen helsetilstand som god, mot 87 prosent i

befolkningen som helhet. Eldre innvandrere har noen særskil-

te utfordringer knyttet til bruk av helse- og omsorgstjenester,

både i forhold til språk og kulturelt betingende behov. Det

mangler likevel et tydelig faktagrunnlag for å si om innvandre-

res bruk av spesialisthelsetjenester og helse- og omsorgstje-

nester skiller seg fra resten av Norges befolkning.

ULIKE ELDRE – ULIKE BEHOV

Gruppen «eldre» favner vidt og består av en stor gruppe

individer med svært ulike behov. Vi har derfor funnet det

hensiktsmessig å gruppere de eldre etter noen karakteristika

for å se nærmere på de ulike utfordringene og tjenestebeho-

vene som oppstår avhengig av den enkeltes helse og behov

for helsehjelp.

Gruppene er henholdsvis

Friske, men utsatte eldre, Eldre med

helsesvikt

Eldre i livets siste fase.

Disse gruppene er ikke nødvendigvis avgrenset i forhold til

hverken hverandre eller til friskhet, sykdom eller funksjonss-

vikt. Man kan tilhøre en eller flere av gruppene samtidig og

man kan være i bevegelse mellom de ulike gruppene. Grup-

pene danner likevel utgangspunkt for å beskrive hvilke behov

for sykepleie/helse- og omsorgstjenester som kan oppstå.

Felles for alle er betydningen av helhetlig og helsefremmende

tjenestetilbud. Uavhengig av helsetilstand og alder er det helt

avgjørende at man ser hele mennesket med både fysiske,

psykiske, sosiale og eksistensielle behov i sammenheng. Alle

tjenestetilbud må bygge på den enkeltes ressurser og mest-

ringsevne for å nå målet om mest mulig selvstendighet. Dette

er både et sentralt kjennetegn på kvalitet i helsehjelpen, et

grunnleggende mål for all sykepleie og en vesentlig faktor for

å forebygge unødig forverring av helsetilstanden.

2. Thea Berge, Henning Øien og Niklas Jakobsson: Formell og uformell omsorg.

Nova notat 3/14.