Eldrehefte

7 / 24

7 SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET – EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE
FRISKE, MEN UTSATTE ELDRE
De fleste forblir friske og selvstendige til langt inn i alderdom-
men. De er en ressurs i både egne og andres liv som bidrar
i vesentlig grad til verdiskapingen i samfunnet også etter
pensjonsalder – både innenfor familien, i frivillige organisasjo-
ner og i lokalmiljøet.
Den biologiske aldersprosessen er kjennetegnet ved en
gradvis reduksjon av organreservene til en halvering ved 70
års alder. Denne reduksjonen fører ikke til sykdom, men til økt
sårbarhet for ulike påkjenninger.
Den mentale aldersprosessen ytrer seg ved langsommere
tempo og ved en viss glemsomhet. Et viktig trekk er svekket
selvbilde, noe som også øker sårbarheten.
Den sosiale aldersprosessen starter omkring pensjonsalderen
og er kjennetegnet ved at kontaktnettet reduseres. I alvorli-
ge tilfeller fører dette til isolasjon og ensomhet, og det øker
selvfølgelig sårbarheten.
Aldersprosessen kan påvirkes, men ikke stoppes. En livsstil med
sunn kost, daglig mosjon, røykfrihet, lite alkohol, kognitive sti-
muli, et aktivt sosialt liv og fysisk og psykisk nærhet med andre
virker positivt. Fravær av disse faktorene vil slå mest ut i eldre år.
Eldre er utsatt for tap av ben- og muskelmasse. Dette gir
økt forekomst av muskel- og skjelettlidelser. Eldre er spesielt
utsatt for fall. Årlig får om lag 10 000 personer over 65 år hof-
teleddsbrudd etter fall. Kvinner er spesielt utsatt. Hofteledds-
brudd gir plager og forringer livskvaliteten. I tillegg kan det gi
alvorlige konsekvenser som langvarig funksjonsnedsettelse,
komplikasjoner og død.
Folk i Norge lever lenger enn før, og mange har et aktivt og
innholdsrikt liv i høy alder. Samtidig har mange eldre utfor-
dringer med å mestre dagliglivet. Sykdom og funksjonssvikt,
tap av livsledsager, tap av venner, opplevelse av isolasjon og
redusert selvstendighet i hverdagen påvirker livskvaliteten.
Likevel har mange eldre store muligheter til å klare seg selv
når de får tilrettelagt hjelp.
Liv, 88: «Plutselig lå jeg der og skjønte at NÅ var det
skjedd med meg!» Liv levde et aktivt liv frem til somme-
ren for to år siden. Hun bodde alene i en leilighet der
hun ønsket å bo resten av livet. Da hun en dag var ute
på handletur, mistet hun balansen og falt. Hun vet at
hun ble lagt inn på det lokale sykehuset og operert for
hoftebrudd, men husker ingenting av den første uken
på sykehuset.
Kommunen hun bor i, har en spesialisert rehabilite-
ringsenhet på et av sykehjemmene. Hun ble sendt dit
og fikk omfattende rehabilitering. Hun trente seg opp til
å gå. I tillegg brukte hun tid på treningskjøkkenet for å
være sikker på at hun ville klare å lage segmat hjemme.
Hun innså at hun ikke lenger ville kunne bo i leiligheten
sin uten å bli isolert på vinterstid, og flyttet derfor til en
serviceleilighet i hjemkommunen. Der får hun hjelp av
hjemmesykepleien til å ta på kompresjonsstrømper
hver dag, men prøver å klare alt annet selv. I denne
boligen ligger alt til rette for at hun kan klare seg selv,
samtidig som hun kan ringe på hjelp ved behov, noe
som passer henne helt utmerket.
Rekruttering av helsepersonell til
kommunene
Statistisk sentralbyrå anslår at det i 2025 vil mangle ca.
5.000 sykepleierårsverk og ca. 25.000 helsefagarbeider-
årsverk i Norge. Mange av disse årsverkene skal utføres
i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Allerede
dag mangler ca 25 % av de som jobber i disse tjenes-
tene formell, helsefaglig utdanning. Denne andelen
må antas å øke i årene fremover hvis man ikke øker
utdannings- og rekrutteringstakten for disse to yrkene
betraktelig.
kasjoner/arbeidsmarkedet-for-helse-og-sosialperso-
nell-fram-mot-aar-2035