Eldrehefte

SELVSTENDIGHET, VERDIGHET OG TRYGGHET

– EN HELSEPOLITIKK FOR MORGENDAGENS ELDRE

tre for hjemmetjenester og sykehjem i alle fylker. Disse struk-

turene bør styrkes og tilføres langsiktig finansiering for å styrke

forskning og utvikling ytterligere. Kunnskapen som genereres

via forskning skal anvendes av de som arbeider i tjenestene, og

det må derfor legges til rette for en systematisk implemente-

ring av denne kunnskapen.

Gjennom forskning har vi fått kunnskap om risiko for uheldig

utvikling og hendelser. Ved å ta denne kunnskapen i bruk på en

systematisk måte kan blant annet risiko for fall, undernæring,

og trykksår reduseres. Systematiske tiltak for å forhindre dette er

i seg selv indikatorer på kvalitet i tjenestene. Utvikling og aktiv

bruk av kvalitetsindikatorer kan benyttes både til kontinuerlig

evaluering og forbedring av tjenestene og til videre forskning.

Det finnes per i dag en rekke kvalitetsregistre innen helsetje-

nesten. Kommunalt helse- og omsorgsregister (KOHR) er under

etablering og et slikt register må føre til videreutvikling av de

eksisterende registre, slik at det favner behovet for økt kunn-

skapsutvikling i tjenestene.

Innføring av ny teknologi som skal benyttes til helsehjelp og i

samhandlingen mellom pasienter, pårørende og helsepersonell

innebærer noen utfordringer knyttet til personvern og informa-

sjonssikkerhet. Sykepleieforskningen må derfor også inkludere

forskning på etiske problemstillinger man står overfor slik som

prioritering av helsetjenester, innføring av ny teknologi og sam-

handling med pasienter, brukere og deres pårørende.

Forskning har vist at organiseringen av tjenesten har betyd-

ning for kvaliteten på tjenestene, for tilgjengelighet for bruke-

re og for arbeidsmiljøet. Forskning om rolledeling og samvirke

mellom offentlige tjenester, private tilbydere og frivillig sivil

innsats blir viktig, både i nasjonale studier og gjennom kom-

parative studier i land med liknende systemer og utfordringer.

Ulike land i vesten har gjort ulike veivalg og utviklet ulike

modeller for velferdsytelser. Felles for alle er en bekymring for

hvordan man best kan møte utfordringene som følger med

en økende eldrebefolkningen og et ønske om å møte disse

på best mulig vis.

For å sikre en forskningsbasert utdanning i sykepleie trengs

det langt flere høgskole- og universitetsansatte med dok-

torgrad. Det er positivt at regjeringen i Langtidsplanen for

forskning og høgere utdanning, har lagt opp til at det skal

etableres 500 nye rekrutteringsstillinger frem til 2024. Likevel

er ikke 500 stillinger for hele forskningsfeltet mye sett i forhold

til behovet som følger av generasjonsskiftet som skjer blant

forsknings- og utdanningspersonell. Antall stillinger bør do-

bles og ti prosent av disse bør øremerkes til sykepleiere.

NSF MENER:

• Strukturer for forskning og utvikling knyttet til helse- og

omsorgstjenester til eldre må styrkes

• Kunnskapsbasert praksis knyttet til eldre må innføres på

en systematisk måte. Det må utvikles og tas i bruk gode,

nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenester til eldre

• Det er behov for forskning på hvordan helsetjenestens

utøves og organiseres, hvordan sykepleieres observasjo-

ner og behandling av pasienter bidrar til kvalitetsforbe-

dring for helsetjenesten og for pasientsikkerheten

• Det må utvikles planer for hvordan helsetjenesten kan

utdanning og rekruttere sykepleiere med forsknings-

kompetanse. Planen bør inneholde insentiver for å

inkludere sykepleiere inn i allerede etablerte forsknings-

grupper.

• Etablerte FoU-institusjoner, som de regionale sentrene

for omsorgsforskning og utviklingssentrene for syke-

hjem og hjemmetjenester må styrkes gjennom økt

finansiering

• Det bør gis insentiver for å etablere forskergrupper og

forskningsprosjekter med forskere fra ulike profesjoner

og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt slik at

synergieffekter kan oppnås.

Gå til

www.nsf.no/fag

for elektronisk utgave av heftet og

liste over litteratur.

Vi har i dag fem regionale sentre for omsorgsforskning.

Sentrene er knyttet til Høgskolene i Nord-Trøndelag,

Bergen, Gjøvik og Telemark, og til universitetene i Trom-

sø og Agder. Sentrene er forsknings- og kompetanse-

sentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap

om omsorg og omsorgsarbeid.

Det er opprettet utviklingssentre for hjemmetjenester

og sykehjem i alle fylker. Disse er knyttet opp til, og

samarbeider tett med, sine regionale sentre for om-

sorgsforskning. Svært mye forsknings- og utviklings-

arbeid i helse- og omsorgstjenestene i kommunene et

forankret i disse fag- og forskningsmiljøene. Miljøene

har fokus på både pasientnært FOU-arbeid og fag- og

tjenesteutvikling. De utgjør en stor og viktig del av

forskningsinnsatsen i helsefagene og sykepleietje-

nesten, og har en stor produksjon av kunnskap.

http://www.omsorgsforskning.no/publikasjoner